Kimmy Skriver

Intro: Kroppens feedback system

og musklenes proprioseptorer

Du har kanskje hørt om sanseceller? Disse finnes rundt omkring i kroppen, og hovedoppgaven til disse cellene er å gi informasjon til nervesystemet om hva som skjer. Hva som skjer både i og utenfor kroppen. Sansecellene er spesialisert på å registere blant annet berøring, smerte, trykk, kulde og varme. Sanseceller deler vi enkelt inn i to hovedgrupper:

1. 1. 1. Lokalisert overfladisk på huden og på noen slimhinner
      2. Lokalisert dypere i muskler, skjelett og indre organer

 

Leddsans handler om sansecellene, også kalt reseptorer, som vi finner i muskler, sener og ledd. Oppgaven til disse reseptorene er å informere hjernen om stillingen til de ulike kroppsdelene og hvordan de beveger seg. Signalene kommer fra spesielle reseptorerer, også kalt proprioseptorer, som er lokalisert i leddkapsel, sener og muskler, og delvis i vevet/huden omkring leddet. Proprioseptorene har i hovedtrekk som funksjon å sikre at det blir sendt en konstant strøm av informasjon til sentralnervesystemet. Dette “feedback systemet” gjør at musklene kan respondere til enhver tid på de signalene den får. Hvis en muskel er skadet eller for spent fungerer ikke reseptorene som de skal, og tilbakemelding til nervesystemet blir dårlig.

 

Proprioseptorene er viktig for blant annet koordinasjon og smidighet til individet. Dette gjelder deg og meg like mye som hunden din og min.

Leddsans er også kjent som propriosepsjon, stillingssans, dybdesensibilitet m.m.

 

Det er en hel prosess som skjer når et ledd blir bøyd eller strukket. Uten å gå i dybden på akkurat denne prosessen nå, skal vi her se på viktigheten av kjerne- og stabilitetsmuskulatur.

 

Kjerne- og stabiliseringsmuskuaturen er alltid på jobb med å korrigere og balansere kroppen sammen med nervesystemet. De jobber i dybden, altså under den ofte synlige og større muskulaturen. De ligger nærmest leddet, spesielt rundt ryggleddene, og har en overvekt over av muskelfibre som har en ekstra stabiliseringsfunksjon.

 

 

 

Hvorfor trene kjerne- og støttemuskulatur?

 

Ta dette eksemplet: Dersom hunden din er svakere i kjerne-/støttesmukulaturen og sterkere i de større og utenpåliggende muskelene, vil belastningen på leddene øke samt muligheten for skader. De resterende musklene, altså de utenpåliggende, gjør nå jobben til stabiliseringsmuskelen. Dette igjen føre til en overbelasting da disse muskelen ikke er utviklet på samme måte for å kunne stabilisere. Nok en gang økter muligheten for skader. Nedsatt smidighet og økt ømhet i muskulaturen kan være et tegn på nettopp et avvik i balansen mellom de ulike muskelfibrene.

 

 

Fokus på å trene å kjerne- og støttemuskulaltur, smidighet og koordinasjon. 3 gode øvelser og et eventyr jeg vil anbefale å implementere i hverdagen.

1.  

   

   Ut på eventyr: Vær tilstede sammen på tur og lek sammen. Balansere, krype under og hoppe over stokker, sitte på stubber, leker gjemsel (søksarbeid), apporterer kongler, gjør ulike ablegøyer (snurre, rygge) på forskjellig underlag. Dette er kjempegod trening for både kjerne- og støttemuskulatur, smidighet og koordinasjon. I tillegg bygger disse turene sammen et sterk bånd mellom hund og menneske. Det er ingenting din hund vil mer, enn å gjøre ting sammen med deg!
2.  

   

   Beinløft: Måle her er å avdekke om hunden er sterkere foran eller bak, eller om det er forskjell på beina. Mister hunden balansen, eller står det støtt på resterende tre bein? Legger hunden vekt over i hånden din? Vegrer hunden å løfte et av beina? Oppleves det som hunden blir sliten fort, eller kan den enkelt stå noen sekunder med ene beinet løftet opp? Utførelse: Sitt ved siden av hunden. La hunden stå på et stødig underlag. Ta tak i haseleddet. Løft ett og ett bein. Viktig å ikke løfte høyt da dette endrer posisjon i ledd som i seg selv gjør at hunden må korrigere hvordan den står. Et enkelt, lavt, rett opp under hunden løft. Begynn med et eller to sekunder, hvor du etter hvert kan holde et bein noen ekstra sekunder for mer trening.
3.                                                                                                                                                                                                                                                         Posisjonsbytte: Hunden lokkes, gjerne med godbit, fra sitt, til dekk, til stå. Dette heter ingenting, og vil heller ikke ødelegge annen trening som har med kommandoene “sitt, dekk, stå” å gjøre. Her oppgaven å gjøre posisjonsskiftene så rolig som mulig slik at hunden må bruke kjerne- og støttemuskulaturen sin i stor grad. Ekstra: Det å bare sitte på et noe bevegende underlag er også veldig god trening. Husk igjen sikkerhet og hvilket nivå din hund er på.
4.                                                                                                                                                                                                                                        Balansepute: Dette trenger ikke være komplisert, heller enkelt enn å utfordre for mye/for fort. Bare det å stå med to bein på en pute vil trigge mange muskelceller og utfordre stabiliteten betraktelig. La hunden din stå med frambeina på puta, evt lokk hunden over puta og la bakbeina stabiliseres på puta. Belønn gjerne når hundens nakke også er i naturlig posisjon (hunden ser rett fremover, uten å heve hodet slik at nakken får en knekk).                           Annet enkelt og morsomt tips: Har du en liten hund som allerede sitter på fanget? Hva med å passe på at den ikke faller av ved å hold hendene dine i lufta på hver side av hunden, beveg så lårene dine sakte annenhver gang opp og ned og kjenn hvordan hunden din må korrigere og stabilisere. Dette kan gjøres sittende og stående, utifra størrelse på hund selvsagt. La kreativiteten leke så lenge det er trygt for hunden.

 

 

 

Viktig

 

Før du begynner treningen av kjerne- og stabilitetsmuskulatur ha med deg disse svært viktige punktene:

 

• Utstyr: Man trenger ikke dyrt og fancy utstyr, selv om dette også er gøy og verdifullt. Naturlig terreng og omgivelser vil ofte gi hunden din nok og god trening av kjerne- og stabilitetsmusklene.
• Restitusjon: Å trene disse fintfølende muskelcellene krever svært mye både fysisk og mentalt for hunden. Husk å gi hunden hvile og tid til å restituere. Jeg personlig trener mine hunder noen få minutter ca hver tredje dag, i tillegg til skogsturer. Dette er ingen fasit på hvordan det kan gjøres. Mine hunder er vant til denne type trening, og dermed er dette en fin mengde for dem. For en utrent hund vil dette være i overkant å begynne med. Treningsverk og dårlig restitusjon påvirker proprioseptorene og feedback-systemet. Hunden kan få snublende og ukoordinerte bevegelser. En svekket muskel øker også faren for påfølgende skader.
• Mønstring: Før man begir seg ut på balanseputer og denne type trening vil jeg sterkt anbefale å gjøre en mønstring av hunden. I dette begrepet ligger det å studere hundens naturlige bevegelse for å kartlegge eventuelle avvik (halthet, asymmetri, vegring, avbelastning etc). Dette er ikke alltid like enkelt å gjøre på egenhand, da bånd gjør at hunden begrenser bevegelser og du vil ikke få god nok avstand til å se alle sider og retninger. En løs hund vil endre retning fort, og ikke alltid har man kontroll i en slik situasjon. Det beste er å få en hjelpende hånd, enten der du ser på hunden din og en annen fører hunden i bånd, eller at en fagkyndig leser hunden din mens du fører hunden. Sistnevnte gjør jeg jeg som hundeterapeut alltid under en kartlegging før behandling/trening.
• HMS: Hundens HMS er ekstremt viktig. Pass på at underlag er trygt (stokker som er våte blir fort glatte, balanseputer kan skli avgårde, stubber kan falle, hunden kan sette seg fast osv). Påse at underlag er trygt for hunden, at utstyr du bruker er trygt og står stødig, gjør treningen i hundens tempo, dersom hunden vegrer gjør noe annet kult og trygt. Følg med på at hunden din utfører stødige og symmetriske bevegelser, om ikke er den kanskje ikke strek nok enda og trenger en lettere variant av en øvelse.
• Og noe jeg aldri kan få understreket nok: gjør ting rolig og kontrollert - og en plan er ikke lik for alle hunder. Bli god på å lese hunden din, og ha selvinnsikt på hvilket nivå du og hunden din er på.
• Oppsøk fagkyndige kompetanse om du er usikker og/eller lurer på noe.

 

 

NB!

En hund som er skadet bør oppsøke en hundeterapeut/rehabiliteringsterapeut/veterinær før denne type trening utføres og en plan kan legges.

 

 

 

 

Ta gjerne kontakt om du har spørsmål.

 

@Hundeterapeut_kimmy

Du finner diverse balanseputer du kan bruke til trening i nettbutikken til Glade Poter:

Balanseputer finner du her!